Varme som omsorg er naturligvis ikke noe vi har funnet på for å beskrive en tjeneste. Det er ikke et markedsord, ikke en strategi og ikke et grep. For oss begynner varme et helt annet sted. Det ligger 200 000 år bakover i menneskets historie, i tiden før språk, før samfunn, før teknologi. Varme var det første systemet vi hadde. Det var slik vi regulerte hverandre, slik vi fant trygghet, slik vi overlevde natten og hverandre. Varme var ikke en følelse. Det var en mekanisme.

Gjennom livet vårt sammen har dette aldri vært teori. Vi har levd et langt forhold på tvers av to sider av jordkloden, i kulturforskjeller, i avstand og i nærhet. Varme har vært det som har båret alt. Ikke som romantikk, men som praksis. Som en måte å møte verden på. Som en måte å holde relasjoner levende over tid. Det er erfaring som setter seg i kroppen, ikke i språket.

Samtidig har vi levd et profesjonelt liv med etablering av familie, to varme Golden Retrievere og teknologi i over to tiår. Det gir et spesielt blikk. Når du ser systemer fra innsiden lenge nok, begynner du å forstå hva som kan kodes — og hva som ikke kan det. Det er der siktlinjen vår kommer fra. Varme er ikke bare en emosjonell kvalitet, det er et mønster. Et mønster som kan operasjonaliseres. Et mønster som kan bygges inn i arkitektur. Når varme blir et valg, og det valget blir en handling, kan det sette avtrykk i strukturer som skalerer. Det er ikke mystikk. Det er biologisk systemdesign.

Hunder gjør dette ekstra tydelig. De har 38,3 - 39,2  grader naturlig kroppstemperatur. De søker varme, ikke fordi det er koselig, men fordi det er biologi. De regulerer seg gjennom ro, trygghet og nærvær. De speiler oss. De leser oss. De forstår varme som et signal, ikke som et konsept. Når en hund legger seg inntil et menneske, er det ikke en vane. Det er for å søke trygghet og tilhørighet. Det er et urgammelt system som aktiveres. Hunder har gjennom hele menneskets historie vært mer enn følgesvenner; de har vært voktere, regulatorer og levende varmesystemer som holdt oss trygge gjennom natten. De leste omgivelsene før vi gjorde det, bar uro for oss, og ga oss den kroppslige tryggheten som gjorde at mennesker kunne sove, overleve og bygge liv. Det er kanskje ikke så rart at hunden omtales som menneskets beste venn?

Det er også derfor hunder reagerer så sterkt på bur kontra burfri omsorg. Et bur er et moderne menneskekonsept. Det finnes ikke i hundens evolusjon. Det gir ingen varme, ingen regulering, ingen sosial trygghet. Det er et kaldt system for et varmt dyr. Burfri omsorg derimot — nærhet, rom, ro, tilstedeværelse — er ikke en “snillere” løsning. Det er en mer biologisk riktig løsning. Det er slik hunder er laget for å leve. Det er slik de forstår verden.

Når vi bygger Warm dogcare, Warmcare og Trygt Hundepass bygger vi ikke en tjeneste. Vi bygger en modell som tar utgangspunkt i alt dette: evolusjon, biologi, relasjon, teknologi og arkitektur. Varme er ikke pynt. Det er fundament. Det er ikke et ord vi har valgt fordi det høres fint ut. Det er et system som har holdt både mennesker og hunder i live i titusenvis av år — og som fortsatt fungerer, selv om vi har glemt hvorfor.

Dette er vår ballast, vår erfaring  og vår siktlinje. Og det er derfor varme ikke er en tone of voice for oss. Det er en filosofi som kan kodes. En måte å bygge på. En måte å forstå verden på. En måte å skape trygghet på — i relasjoner, i teknologi, i omsorg og i arkitektur.

Varmen vi velger, The Warmth We Choose

Hilsen Thomas og Maria J